Mk.XVIII var en variant av dette berømte kampflyet som var resultatet av et ønske om å produsere en "Super Spitfire". Mk.XVIII var en videreutvikling av den Rolls Royce Griffon-drevne Mk.XIV, men den inneholdt en rekke forbedringer i forhold til forgjengeren. I tillegg til flere cockpitforbedringer for piloten, fikk Mk.XVIII også økt drivstoffkapasitet og forsterkede vinger, slik at den kunne bære enten raketter eller bomber i tillegg til kanon- og maskingeværbevæpningen.
Med en total produksjon på 300 fly skulle RAF motta to versjoner av dette jagerflyet, F.Mk.XVIII utstyrt med standard E-vinge og FR.Mk.XVIII, som inkluderte et kamera for fotorekognosering. Disse kraftige Spitfire-flyene kom for sent i tjeneste under andre verdenskrig, men de deltok i "Operation Firedog" og i aksjoner mot kommunistgeriljaen under Malayakrisen.
