Hawker Siddeley Harrier GR.1 er utvilsomt et av de mest betydningsfulle flyene i luftfartens historie. Det ble utviklet fra Hawker P.1127, et eksperimentelt fly som ble produsert for å teste mulighetene for V/STOL-flyging med vektorstyrt skyvekraft. Disse flyene mestret overgangen fra sveveflyging til foroverflyging og tilbake til sveveflyging, til tross for at flere av utviklingsflyene ble utsatt for ulykker under testingen.
Utsiktene til et levedyktig V/STOL-fly viste seg å være av stor interesse for både det britiske og amerikanske militæret, som finansierte videre utvikling av flyet. Den nye "Jump Jet" ble en umiddelbar suksess hos det britiske publikummet, som beundret oppfinnsomheten til den britiske luftfartsindustrien, som nok en gang viste seg å være misunnelig på verdensbasis.
Harrier-flyet var alltid et populært oppvisningsobjekt blant publikum på flyshow, og de to skapte et bånd som skulle vare gjennom hele Harrier-flyets lange karriere. I det britiske publikums øyne var ingen Airshow komplett uten en oppvisning fra Storbritannias verdensledende Harrier.
Harrier GR.1 ble tatt i bruk av Royal Air Force i april 1969, og den operasjonelle fleksibiliteten som Harrier GR.1 tilbød, sørget for at flyet aldri befant seg for langt unna potensielle konfliktområder. Harrier-flyene var ikke begrenset til å operere fra militære flyplasser, men kunne skjules i skogholt, langs motorveier eller til og med på skolegårder, men med den hensikt å holde sin posisjon skjult for fienden.
Mange av disse tidlige Harrier-flyene ble utplassert i Vest-Tyskland, og de kunne virke avskrekkende mot østblokkens aggresjon ved å ligge på lur på mange ukjente steder, klare til å slå til mot angripende sovjetiske panserstyrker på et øyeblikks varsel.
